Renter er betalingen bankene skal ha for å yte et lån. Renter er også en kompensasjon for det verditapet et lån utgjør for bankene på grunn av inflasjon, i tillegg til at rentene fungerer som en risikopremie for misligholdte lån. I forbindelse med lån fra banker er det to begreper som blir brukt, nemlig nominelle og effektive renter.
Nominell rente på forbrukslån
Såkalte nominelle renter er den renten som bankene oppgir som kostnader for lånet du tar opp, slik beskrevet ovenfor. Tallet bankene oppgir er basert på en årlig beregning av hva de skal ha i betaling for den lånesummen du ønsker deg. Som et forenklet eksempel kan man si at dersom du låner 100 000 kroner, og de nominelle rentene oppgis til 6%, skal banken altså ha 6 000 kroner som kompensasjon for lånet det påfølgende året. Om du så betaler ned gjelda med 50 000 kroner i form av avdrag i løpet av året, blir rentekostnadene det neste året på 3 000 kroner (6% av 50 000). Bankene beregner normalt dette månedsvis, og summerer så rentene til et helt år for å kommer frem til den årlige renten som blir oppgitt.
Den laveste nominelle renten på et usikret forbrukslån er per i dag rundt 6-7%, alt avhengig av hvilken bank du låner hos. Dette er før man regner inn alle gebyrene som ofte kommer i tillegg.
Effektiv rente på forbrukslån
De effektive rentene er nominelle renter pluss andre naturlige kostnader. For et forbrukslån er det gebyrene man her snakker om. De aller fleste banker tar et etableringsgebyr på rundt 900 kroner for større forbrukslån, mens enkelte småbanker krever mindre for lavere lånesummer, med unntak av Santander Consumer Bank som ikke har verken etableringsgebyr eller terminomkostninger for de minste lånene. I tillegg må man som regel betale et fakturagebyr på rundt 40 til 50 kroner for hver månedlige innbetaling. Disse gebyrene regnes så inn i totalkostnadene sammen med de nominelle renten, og du får da de effektive rentene.
Den effektive renten blir dermed forskjellig for to lån med lik lånesum, dersom antallet måneder til nedbetaling er forskjellig. Kort nedbetaling betyr at tallet på den effektive renta er høyere, men selve totalkostnadene blir lavere. Det er derfor viktig at du kun bruker den effektive renten når du sammenligner lån uten sikkerhet. Det er flere nettsider som allerede har gjort dette for deg inkludert forbrukslån.no
Slik fastsettes rentene på forbrukslån
Bankene fastsetter rentene individuelt for hver person som søker om forbrukslån. Dette har med bankenes risikovurderingen av kunden å gjøre. En person med god betalingshistorikk og stødig økonomi regnes som å ha lavere risiko enn det motsatte. Dette igjen baseres på en kredittscore, der blant annet nevnte betalingshistorikk, inntekt, gjeld, alder, bomønster, eierskap og styreverv vil innvirke. Har man høy kredittscore betyr det at man ikke utgjør stor risiko som låntaker, og man får dermed de beste rentene.
Du kan påvirke din egen kredittscore til en viss grad, blant annet ved å ikke betale regninger for sent, ha minst mulig kredittgjeld, ikke ha styreverv i selskaper med dårlig betalingshistorikk og så videre. Dette vil gi deg bedre kredittscore, og dermed bedre rentebetingelser om du søker om forbrukslån.
Dette påvirker rentene
Rentene på et forbrukslån påvirkes av styringsrenten fra Norges bank. Denne justeres periodevis som en del av landets pengemarkedspolitikk, og er for tiden på et rekordlavt nivå. Derfor er også de beste nominelle rentene på både forbrukslån og andre lån, svært lave. På samme vis påvirkes innskuddsrenten i bankene av den lave styringsrentene, og det er i dag sjelden det lønner seg å spare i bank (med unntak av for eksempel BSU-ordningen).
I tillegg påvirker konkurransen mellom bankene hva rentene på et forbrukslån kan bli. Når for eksempel OPP Finans setter ned sin nominelle rente til 7,5%, følger gjerne konkurrentene etter, og noen prøver å tilby renter som er enda lavere.
Husk skattefradraget på gjeldsrenter
Renter på et lån er ”egentlig” lavere enn det du får oppgitt av bankene. Du har nemlig adgang til å trekke fra deler av rentekostnadene i selvangivelsen. Per 2016 er fradraget på 27%. Det vil si at om du betaler 10 000 kroner i kostnader for et lån i 2016, er den egentlige kostnaden din dette tallet minus 27% (2 700 kroner), en sum du får tilbake i form av tilsvarende lavere skatt.
Fradraget gjelder for alle renter og omkostninger, inkludert etableringsgebyr og månedlige termingebyr. Etableringsgebyret kan naturligvis trekkes fra kun en gang (det året du betalte gebyret, normalt når du mottar et forbrukslån). Forsinkelsesrenter kan også trekkes i fra, men du får ikke fradrag for omkostninger som er forbundet med mislighold av låneavtalen (inkassogebyrer og inkassosalær).
Andre kostnader
Forbrukslån har i utgangspunktet kun rentekostnader og gebyrene. Hos mange banker slipper du nå det månedlige fakturagebyret på rundt femtilappen, dersom du velger å motta eFaktura. Andre kostnader som kan komme er kun i forbindelse med mislighold eller for sen innbetaling. Det kan også være gebyrer på for eksempel betalingsutsettelser, avdragsfrihet og lignende endringer, dersom du søker om slike endringer av den opprinnelige låneavtalen og nedbetalingsplanen. Disse gebyrene regnes ikke inn i de effektive rentene.